Steve Angello

Steve Angello visste allerede fra tidlig alder at han ville drive med musikk. Han har alltid hentet inspirasjon fra miljøene rundt seg, uansett om han har viet seg til rollen som DJ, artist, musikkprodusent eller entreprenør. Fra denne konstante søken etter nye innfallsvinkler har også en stor interesse for kultur og historie sprunget ut, og med tiden vokst seg stadig sterkere.

Etter flere år i Sveits og USA valgte Steve, kona og deres to døtre å flytte hjem til Sverige igjen. Valget falt på en vernet leilighet fra 1600-tallet, midt i hjertet av Stockholm. Det er et fantastisk hjem der historie går hånd i hånd med personlighet og nytenkning.

Kjedsomhet. Det handler bare om å være kreativ, og når noe senere stopper opp og blir forretning, mister jeg interessen, tror jeg. Når den kreative delen er over, slipper jeg taket. Når jeg ikke lager musikk, må jeg motivere og stimulere hjernen med noe annet. Jeg må holde meg i gang for ikke å miste gnisten. Når jeg renoverer, for eksempel, går jeg hundre prosent inn i det, for deretter å hoppe ut igjen. Men musikken er kjernen og det jeg alltid vender tilbake til.

Jeg tror at jeg var lei av mangelen på kultur. Jeg liker å ta inn alt som skjer rundt meg, og har behov for å føle at det finnes en slags historie. At det man holder på med har en verdi. Jeg ble ganske lei av at ingenting er eldre enn et visst antall år og at alle referanser du har rundt deg bare går 60 år tilbake. Så snart du kommer til Europa, har du flere tusen års historie. Arkitektur har alltid interessert meg, og jeg blir veldig inspirert av det visuelle når jeg lager musikk. Jeg må ha illustrasjonene klare før jeg lager låten, for jeg trenger å vite hva jeg lager låten til. Så jeg tror at jo lengre tid vi tilbragte hjemmefra, desto mer savnet jeg det og ville tilbake til Europa.

Det er kulturen. Jeg har aldri tidligere kjøpt en bolig som speilet historie. Det var det jeg var ute etter. Jeg ser av og til opp i taket her og tenker at noen faktisk har malt dette for, la oss si, 400 år siden. Kultur er viktig for meg. Vi ønsker å føle at vi bor i nettopp Stockholm, for Stockholm har jo en spesiell historie som går veldig langt tilbake i tid. Jeg liker å tilbringe mye tid hjemme, jeg orker ikke å dra inn til sentrum. Når jeg lager musikk, er kreativ og har mange møter, sitter jeg helst hjemme når jeg ikke er i studio. For meg betyr det mye å ha et sted der jeg kan være uten å føle at jeg sitter i en leilighet midt på dagen. Det var det som var vanskelig å finne. Da vi kjøpte dette, fikk jeg enda større interesse for husets historie. Jeg har en hel perm der det står om alt som har skjedd i denne leiligheten, og det føles veldig inspirerende.

Som regel når du kjøper noe og renoverer, så river du bare ut alt og starter på nytt, eller fikser veggene og maler. Her var det så mye historie som du ikke vil eller kan rokke ved. I Los Angeles har vi et kjempestort hus der vi har kunnet gjøre nøyaktig hva vi vil, men sjarmen med dette var at vi hoppet inn i noe kulturelt og deretter jobbet rundt det. Det føltes faktisk ganske deilig. Det var litt spesielt, og det er første gangen jeg har gjort det. Her tar du del i en historie.

De har veldig stor respekt for det og synes det er som å komme inn i et museum. Så de går rundt her som om de var i kirken, og det er faktisk litt kult, for de forstår og respekterer det. Jeg tror de er like fascinerte av dette som oss.

Du mener at alt må stå rett og at det må finnes to av alt her? Har du tenkt over det? Det fungerer ikke ellers. Men jeg tror det skyldes at jeg har reist mye siden 15-årsalderen. Når du reiser så mye med 250 spillejobber i året, kreves det en viss orden. Du må ha struktur, og det må fungere. Jeg har bodd på hotellrom i 90 % av de siste 20 årene, og de er ganske ryddige, så det er bare en vane. Jeg rydder etter meg på hotellrom, rer sengen og ordner før jeg reiser derfra. Jeg kan ikke la noen andre gjøre det, for jeg skammer meg over at noen skal trenge å rydde etter meg. Jeg pakker alltid laptopvesken på en bestemt måte. Slik har det vært i mange år; det er et ubrytelig mønster som sitter.

Ja, ovnene mine er helt rå. Jeg har damp, grill, jeg har full pakke. Så når jeg skal tilberede et perfekt kjøttstykke, veksler jeg mellom ulike funksjoner alt etter hva jeg ønsker å lage. Hvis jeg for eksempel først dampkoker kjøttstykket så det blir varmt inni, kan jeg deretter grille det og så kjøre varmluft om jeg føler for det. Men det som har skjedd, er at teknologien med årene har tatt ting til et helt nytt nivå. Du trenger ikke engang å kunne lage mat. Den forteller deg i prinsippet hva du skal gjøre, så det er litt juks. Ovnene har endret hele opplegget mitt og måten jeg lager mat på, de gjør jo alt. I tillegg har jeg mine blåselamper og røykemaskiner, men det er for å piffe ting opp litt.

Det er hjertet. Vi samles alltid på kjøkkenet. Jeg vet ikke om det skyldes at jeg har litt blod fra Middelhavet, men det har blitt slik at kjøkkenet alltid er det sentrale punktet for meg. Når vi har venner på besøk, må vi alltid be dem forflytte seg til stuen etter noen timer. Jeg vet ikke hvorfor – kjøkkenet er koselig og blir ofte en del av samværet, i hvert fall for oss. Det finnes kjempefine kjøkken, men veldig mange av dem egner seg ikke engang for matlaging. Jeg gir jernet, så for meg må kjøkkenet kunne være en arbeidsplass. Materialet Corian er brukt gjennomgående i dette kjøkkenet, bare ikke i benken, som er rustfri for at det skal være enkelt å holde den ren. Aller helst ville jeg hatt en høytrykksvasker. Jeg ønsker å kunne lage mat og deretter få kjøkkenet i orden på 10 minutter uten å måtte tenke på eller være redd for å ødelegge kjøkkenet på noen måte. Jeg lager jo mat, jeg arbeider. På kjøkkenet jobbes det skikkelig, og det er samtidig hjertet i hjemmet.

Jeg gjør det. Dette er alltid hjem for meg; jeg er alltid hjemme. Jeg flyttet nok hit mentalt før vi flyttet hit fysisk. Stockholm er «kul», folk har bare ikke skjønt det. Det er mange som klager, men jeg tror bare det handler om å våge litt mer i livet. Brenn kjøttet!