En vanlig dag på Sentralen varer ti timer eller mer. Jeg sjekker kvaliteten og smaken på matvarene vi bruker og rettene vi tilbereder, og jeg sørger for at folk jeg jobber sammen med får den samme følelsen for mat som meg. For meg handler det mer om smaken enn om en pen tallerken, men hver dag har vi som mål å oppnå begge. Sentralen er et stort sted. Jeg må delegere mye av det praktiske arbeidet på og utenfor kjøkkenet. I løpet av dagen deltar jeg på møter, utvikler retter og sørger for at teamet fungerer godt. Jeg har daglig kontakt med våre leverandører. Når de har nye matvarer, får jeg beskjed og besøker dem for å sikre at vi får den beste kvaliteten fra dem. Det er viktig å holde kontakten, dra ut for å se, berøre og smake på varene. På denne måten fortsetter kokker og bønder å inspirere hverandre. Om kvelden er jeg på kjøkkenet og blir med på serveringen.

Jeg liker å ha kjøkkenredskaper og matlagingsutstyret lett tilgjengelig og at det er enkelt å oppbevare. Jeg liker rene og pene kjøkkenbenker. Så jeg tror at det perfekt kjøkkenet for meg er et åpent rom med frittstående skap eller kjøkkenøy. Jeg liker bevegelsesfriheten man får i slike miljøer. Det er også viktig for meg å ha familie og venner rundt meg når jeg lager mat hjemme, så den ideelle kjøkkendesignen må ha plass til det også.

Jeg ville elske kombinasjonen av begge! Da kan man lage mange typer mat. En gasskomfyr passer godt til flambering og hvis du vil lage show for vennene dine når du lager en spesiell rett eller dessert. Gasskomfyr er bra til asiatisk matlaging, men det krever effektiv ventilasjon. Og induksjonsplatetopper leverer superrask varme. Jeg bruker det til omtrent alt.

Siemens-kjøkkenet var nydelig og stilig. Det var ikke så mye utstyr med tekniske finesser, det var enkelt og stilig. Det var veldig enkelt å gå inn og få oversikt på kjøkkenet mens du arbeider. Det var veldig lett å bevege seg rundt på kjøkkenet, fordi det var åpent, stort og veldig lyst. Jeg likte vasken veldig godt, jeg synes det var så kult at det var nok plass til å rengjøre panner og stekebrett, noe som ofte er et problem når du er i en vanlig husholdning. Detaljen med den lille "hyllen" i vasken var flott, man kan sette redskaper til tørk eller lagring slik at de ikke tar for stor plass og får det til å se rotete ut.

Ovnssystemet var veldig lett å jobbe med. Man forstår raskt hvordan det fungerer og det var enkelt for alle å bruke det. Dessuten har det en rekke funksjoner som du også finner på profesjonelle kjøkken, som dampfunksjon for eksempel. Da jeg tilberedte min rett med kongekrabbe, potetkake og fennikelskum, brukte jeg den til å dampe fennikelskummet og det ble veldig bra. Det ble også kongekrabben som jeg stekte raskt på induksjonsplatetoppen.

Det er veldig praktisk å regulere temperaturen opp og ned på platetoppen, og da den nesten var på sitt varmeste, skapte den perfekt karamellisering og bruning av kongekrabben.

Hyperfresh-funksjonen i kjøleskapet var fantastisk for å holde kongekrabben så fersk som mulig.

Jeg elsker kål. Ikke bare de populære variantene du finner i matbutikken. I Skandinavia har vi så mange interessante varianter av disse grønne bladene! Jeg synes det bør det være minst fem forskjellige typer kål i en matbutikk. De fleste er ikke klar over at for eksempel svartkål eksisterer. Det smaker godt, og det gjør det interessant å kombinere med ulike farger og strukturer. Jeg elsker å bake svartkål i ovnen til det blir sprøtt, og bruke det som topping eller som en sprø ingrediens i salat. Det får samme konsistens som potetchips.

Jeg er ved et veiskille akkurat nå. Jeg ønsker å fortsette å utforske en kreativ måte å lage mat på og gi ut en kokebok med min personlige tilnærming til matlaging. Jeg vil gjerne påvirke folk til å komme tilbake til det grunnleggende og spørre sin lokale slakter om ulike typer kjøttstykker i stedet for å nøye seg med tretten-på-dusinet-kylling, for eksempel. Samtidig har jeg lyst til å klatre på karrierestigen og ta ytterligere utdanning som sjef på restauranten eller i hotellbransjen. Jeg har ikke bestemt meg ennå.

Jeg får ofte inspirasjon når jeg er ute og spiser. Eller når en lokal leverandør ringer og spør om jeg er interessert i en porsjon lokal tørrfisk. Da blir jeg opptatt en stund, mens jeg prøver å finne ut hvordan jeg skal forvandle denne norske tradisjonsretten til en moderne rett med leken vri. I fjor laget jeg en dessert med marshmallows. Jeg syltet gran og bestilte trepinner og brennbar gele slik at de som satt ved bordet fikk følelsen av at de grillet dem på leirbålet!

Jeg liker å dele mat. Det kan være et fint kjøttstykke eller en grillet fisk som serveres hel med litt pynt. Jeg vil du skal få følelsen av en hjemmekoselig middag, men der den kulinariske terskelen er satt litt høyere. Jeg liker det organiserte kaoset som følger med den slags servering, alle ved bordet hjelper til og naboen sender deg sausen. Jeg tror at når man deler mat, slapper folk av og snakker sammen. I begynnelsen på Sentralen var det ikke alle som forsto dette, ‘hallo, skal vi dele?’, men nå virker folk mer åpne for ideen. De synes det er hyggelig å dele måltidet.

_{Tekst: Christian Martinez for FvF Productions
Foto: Robert Rieger FvF Productions}